Studiofoto
Takknemlig for mulighetene hun har fått.
Den største gruppen av flyktninger til Norge kommer fra Eritrea, republikk i det nordøstlige Afrika. Landet grenser til Etiopia i sør og Sudan i Nord-vest. De fleste flykter fra tvungen, brutal militærtjeneste som varer på ubestemt tid, og hverdagen for befolkningen er preget av overgrep, tilfeldig fengsling, tortur og henrettelser. Mellom 2000-4000 eritreere flykter fra landet hver måned. Et stort antall får innvilget asyl i Norge.
Innesperret
Nadia Abdala sin historie handler ikke om tvungen militærtjeneste, men om et liv som slave for et familiemedlem. I flere år var hun innesperret, uten frisk luft og uten sosial omgang. Dagenene bestod av husarbeid og barnepass. Skolegang var hun avskåret fra.
– En nabo hjalp meg å rømme, forteller Nadia, som har vanskelig for å snakke om opplevelser hun helst vil legge bak seg. Hun leter etter ord for å beskrive livet hun til slutt klarte å rømme fra, men det er ikke lett.
Da hun kom alene til Norge i 2009, var hun innom flere asylmottak, blant annet Flekkefjord og Hove, før hun fikk innvilget varig opphold i 2010. Det førte henne til Søgne.
På Birkelid læringssenter fikk hun norskundervisning og ble oppfordret av Berit Nevland og Wenche Breland til å komme på møte i Regnbuen internasjonale kvinnegruppe, hvor hun nå er med i styret. Der ble hun kjent med kvinner fra forskjellige land, alle med sin spesielle historie.
Til og med en kvinne fra Eritrea har hun truffet.
– Et heldig sammentreff, sier Nadia.
– Vi har fulgt hverandre gjennom opphold på to asylmottak, før jeg fikk leilighet i Søgne, og hun på Nodeland.
Fast jobb
Nadia Abdala møter omverdenen med smil, initiativ og et åpent sinn, og helt fra starten har hun vært fast bestemt på å komme ut blant folk og skaffe seg arbeid.
– Jeg fikk først praksisplass i Søvik barnehage gjennom NAV sitt introduksjonsprogram, deretter på Rimi i Søgne, så på Scandic hotel i Kristiansand, forteller hun.
Arbeidstreningen var kombinert med norskundervisning, og språket er hele tiden i bedring. Nå har hun fast stilling i 80% på Thon hotell Kristiansand, hvor hun trives godt.
– Jeg ønsker å jobbe, sier Nadia og retter en stor takk til saksbehandleren på NAV i Søgne, som har hjulpet med tilrettelegging og praksisplasser.
Fritiden brukes gjerne i Søgne Frivilligsentral, hvor hun en dag troppet opp og spurte om det var bruk for henne. I perioder har hun vært engasjert på Lundeveien aktivitetssenter og i Søgne Røde kors.
Fotointeresse har hun også, og bilder fra naturen fenger mest. Da kommer hun ut og kan i tillegg nyte frisk luft, noe hun i flere år bare måtte drømme om.
– Det er fint å komme ut i naturen sier Nadia, og vifter lett med hendene foran ansiktet for å demonstrere nytelsen av frihet og luft.
– Jeg ønsker å se framover og fokusere på de mulighetene jeg har fått. Friheten betyr alt, sier Nadia Abdala.
Legg igjen en kommentar