FotoAnneGunn

  • Om Anne Gunn
  • Kontakt
  • Galleri
  • Mine tjenester
  • Tips til bedre bilder

Fekting er gøy!

8. november 2020 by Anne Gunn Skriv en kommentar

Miljøet i Norge er lite, og for mange er fekting ganske sikkert en fremmed sportsgren. I Kristiansand er det likevel en liten gjeng som møtes, med en dreven, entusiastisk veileder i Marianne Wilson. Hun ser gjerne at flere jenter blir med.

Tekst og foto Anne Gunn Pedersen


Fremmed eller ei – fekting har eksistert siden tidenes morgen. Ved bruk av våpen av forskjellig slag, som spyd, øks, sverd eller lanse, ble fekting brukt som del av nærkamp i krig. Duellering med sverd ble i middelalderen en vanlig måte å gjøre opp uoverensstemmelser på, men i takt med utvikling av andre og lettere sverdtyper ble kunsten å parere og unnvike mer fremtredende. Det førte til utvikling av spesielle teknikker til både angrep og forsvar.

Ridderfilmer

– Fekting er gøy, jeg har alltid vært glad i kampsport, og i fekting er det mye teknikk, sier Auen Elias Labdon (14).

Han er nettopp kommet tilbake etter å ha vært borte fra sporten i et par år. Auen fekter med sabel fordi han liker denne teknikken best. Her gjelder det å treffe motstanderens overkropp, armer eller hode med hugg eller kutt.

Men for å presisere: En lett berøring er nok til å score poeng. 

– Er det andre av vennene dine som driver med denne typen kampsport?

– Ingen. Alle spiller fotball, svarer 14-åringen kontant. Og legger ivrig til:

– For meg kom fascinasjonen etter å ha sett på ridderfilmer.

Det er tid for oppvarming. Trener Marianne Wilson får oppmerksomheten til de fem som er til stede på dagens trening i flerbrukshallen Idda Arena.

Såkalt ringfotball er første oppvarmingsøvelse. Det løpes, sparkes og scores, to lag kjemper om poeng og temperaturen stiger. Iveren likeså, dette er spennende og gøy!

Lek, fotarbeid og terping

– Det er viktig at lek er med i bildet, fastslår Marianne og går over til neste oppvarmingsrunde, nemlig hoppetau. Nå gjelder det å ha timing og kondisjon på plass.

Fotarbeidet er spesielt viktig i fekting og gjennomgås nøye i neste treningsbolk. Marianne terper på grunnposisjoner.

– Ett skritt fram med forfoten, tå, hæl og bakhæl på samme linje, bøy knærne, pass på vektfordeling på beina!

Ikke helt enkelt å bevege seg smidig og koordinert ved første forsøk, men øvelse hjelper. Mye øvelse.

Etter hvert kan fektemasker og sabler hentes fram, og nå begynner det å se spennende ut for en utenforstående, men først kreves repetisjon av sikkerhetsreglene.


Oppvarming: Ringfotball får fart i både bein og blodomløp.

Sikkerhet i høysetet

– Hva er viktig å tenke på i forhold til sikkerhet? vil treneren vite.

– Holde sabelen ned når den ikke er i bruk, og aldri snu seg bort i kamp, svarer Daniel (10).

– Man behandler sabelen som et våpen. Vi har maske, ikke hjelm, så vi er kun beskyttet foran ansiktet, forklarer Marianne og etterlyser flere regler.

– Ingen tullefekting, sier Hans Jørgen (7).

Berit (29) føyer til at alt sikkerhetsutstyr skal på før fekting. Hver gang.

Det vil si maske, hanske, beskyttelsesvest og fektejakke på kroppen. Damene har i tillegg en brystplate innerst.

Marianne poengterer at det er få skader forbundet med sporten, mye fordi sikkerheten alltid er i høysetet.


Viktig: Sikkerhet er alltid på dagsorden. En av reglene er at sabelen skal vende ned når den ikke er i bruk.

Kjempegøy!

Så er parøvelser med sabler og vennskapelige, men konsentrerte kamper i gang. Treneren instruerer, forklarer og veileder, iført sort trenerjakke og sort maske. Det skiller henne ut fra resten av gruppa.

– Overkroppen inkludert hode og armer er gyldig treff-flate med sabel. I florett, som er et stikkvåpen, er det kun poeng for treff på motstanders torso, altså overkropp, foruten armer, bein og hode, inkludert ryggen. Fekter man med kårde er det gyldig med treff på hele kroppen, opplyser Marianne videre.

En liten time senere har alle fektet mot alle. Teknikken sitter bra hos noen, andre må øve mer, men slitne, svette og fornøyde fektere er i denne omgang ferdige med en to-timers treningsøkt.

– Dette er kjempegøy, smiler Auen, Daniel og Hans Jørgen.

Lek og teknikkøvelser

Marianne tar en runde med rydding. Hun er for tiden eneste trener og erkjenner at miljøet er lite i Kristiansand. For egen del ble hun introdusert for fekting mens hun studerte i England, men registrerer at det er få som starter med denne sporten i Norge.

– Kanskje fordi omtalen i media er liten, og at fekting ikke er en del av kulturen slik som for eksempel i Frankrike, Ungarn og andre europeiske land. Og kanskje også fordi fekting i beste fall er andre eller tredjevalg for barn og ungdom som ikke finner seg til rette i de tradisjonelle idrettene, reflekterer hun.

Guttene er i klart flertall blant de som prøver seg. Som kvinne, og ikke minst entusiast, oppfordrer Marianne flere jenter til å forsøke.

– Jeg synes det er en elegant form for kampsport. Det krever fysikk, smidighet og ikke minst at hodet er med. Man utvikler konsentrasjon og reaksjonsevne, mental styrke og kroppskontroll. Fekting passer for både gutter og jenter, fastslår hun, men legger til:

– Jeg må ofte forklare de nye som kommer at man ikke kan begynne med fektekamper med én gang. Det er litt som med et instrument, eller en dans. Man må kunne grunnleggende skritt i dansen, eller noen grep på fiolinen for at det skal bli interessant. Det er jo er en del teknikk som skal læres, og som trener prøver jeg å blande inn lek for å gjøre øvelsene litt spennende.

Ikke kroppskontakt

Marianne understreker at fellesskapet er viktig, for selv om fekting er en individuell idrett, må man trene sammen for å bli god.

Selv har hun drevet med sabel- og florettfekting både som utøver og trener og

opplever at de yngre barna synes det er morsomt å få trene og være sammen med eldre barn og ungdommer i miljøet. Etikette og sikkerhet er tema hele tiden, at man tar vare på hverandre, legger vekt på å fekte sikkert, og ser etter at andre gjør det samme.

– Hvordan skiller fekting seg fra andre kampsportsidretter?

– I fekting har man ikke kroppskontakt. Kommer man borti motstanderen, om det så er ufrivillig, kan det bli gult eller rødt kort. Det oppmuntrer til kontroll og riktig distanse. Man øver inn gode teknikker og reflekser, slik at man på høyere nivå er mer opptatt av motstanderen og taktiske valg enn av egen teknikk som allerede er innarbeidet, forklarer treneren.

Nordisk mesterskap

Mesterskap er det likevel få av. Marianne forteller at det nesten ikke har vært avholdt sabelkonkurranser her til lands siden 70-tallet, men at Kristiansand Fekteklubb fikk tildelt nordisk mesterskap i sabelfekting i 2017.

– Klubben søkte Nordisk Fekteunion om arrangementet, etter at Norges Fekteforbund hadde avslått søknad om norgesmesterskap i sabelfekting, forteller hun.

At arrangementet ble særdeles vellykket er moro å tenke tilbake på.

– En unik begivenhet i moderne norsk fektehistorie, slår Marianne fast og utdyper:

– Takket være ekspertise og godt samarbeid med Molde Fekteklubb, samt støtte fra nordisk sabelmiljø fikk vi det til. Deltagere fra ni forskjellige land var med, vi hadde topp ekspertise på dommersiden og god støtte fra kommunen.

Leder i Kristiansand Fekteklubb understreker at fekting ikke er noen kostbar idrett å drive med.

– Hos oss har vi lave treningsavgifter og gratis eller lav leie på utstyr. Det er mye lek på trening, vi har det gøy, samtidig som vi utfordres både fysisk og mentalt. Vi trener balanse, smidighet og hurtighet. Jeg synes sabelfekting er elegant, nesten finere enn ballett!

Marianne Wilson smiler:

– En virkelig atletisk og spennende idrett. Jeg synes flere jenter burde prøve!


Teknikk og hurtighet: Bak maskene skjuler seg to som har drevet på en stund, Auen Elias Labdon og Berit Huntebrinker.

Fornøyde fektere i Kristiansand Fekteklubb: Fra venstre leder og trener Marianne Wilson, Winny Wang og hennes sønn Hans Jørgen, Auen Elias Labdon, Daniel, Berit Huntebrinker

Fakta

  • Moderne sportsfekting er en kampsport med blanke våpen og beskyttelsesutstyr på en 14-meters innendørs bane kalt piste. Idretten har tre OL-grener: florett, sabel og kårde. Florett og kårde er stikkvåpen, mens sabel primært er et hugg- eller kuttvåpen.
  • Sabelfekting er den raskeste og mest spektakulære av fektesportens tre våpengrener. Tradisjonelt lærte nybegynnere fekting med florett, og kunne gå over til sabel eller kårde når de mestret grunnteknikken.  Sabelfekting var tidligere del av pensum for norske offiserer, og som ung kronprins var Kong Olav V en ivrig og dyktig sabelfekter. 

Filed Under: Portrettintervju-fotografering

Bryllup i koronatid

8. juni 2020 by Anne Gunn Skriv en kommentar

Det var fortsatt koronarestriksjoner da Katrin og Asle ga hverandre sitt ja i mai 2020. Kun forlovere var til stede, og parets hund Lassie, men for en fin seremoni det ble i Søgne hovedkirke! Etterpå dro vi til Søgne Gamle Prestegård, som var brudeparets valgte lokasjon for fotografering. Se flere bilder i Galleri http://katrin-og-asle-mai-2020/

Nygift. Prest var Erik Nyfeldt Bø.
Elsker deg!

Filed Under: Portrettintervju-fotografering

Kilden Teater og Konserthus

8. mars 2020 by Anne Gunn Skriv en kommentar

Det vakre konserthuset i Kristiansand har gitt meg mange gode opplevelser. Bygget stod ferdig i 2012 og har en spennende arkitektur. Det er gøy når man har kamera med 🙂

Kilden Teater og Konserthus
KIlden Teater og Konserthus
Kilden arkitektur
Bølgevegg
Arkitektur Kilden
Innenfra og ut Kilden
Innenfra og ut

Filed Under: Diverse

Koselig ettermiddag i studio

19. november 2019 by Anne Gunn 2 kommentarer

En aktiv og trivelig ettermiddag med foto av søte små. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Å forevige barn er gull. Tiden går så fort!

Filed Under: Portrettintervju-fotografering Tagged With: Studiofoto barn

Foto mor og barn

31. juli 2019 by Anne Gunn Skriv en kommentar

Heldige meg fikk anledning til å fotografere disse skjønne damene da vi var på ferie i Toscana. Lille Mie rundet sitt første år i april, mens Nora Eleah, mitt barnebarn :-), er fem måneder. De to frøknene kommer nok til å å bli gode venninner!

Filed Under: Barn Tagged With: Foto mor og barn

Med Fotomax kameraklubb til Nomeland kraftverk

7. mai 2019 by Anne Gunn Skriv en kommentar

Det kan være fint å kjenne noen, som kjenner noen. Det var i alle fall det som måtte til for å få lov til å se innsiden av Nomeland kraftverk, som ligger på grensen mellom Iveland og Vennesla kommune. Og siden jeg jobber i Vennesla Tidende, benyttet jeg anledningen til å lage en reportasje fra besøket. Det fikk tittelen «Kraftverk helt på grensen» og stod på trykk i lokalavisa 7. mai 2019.

Kraftverk helt på grensen

Bli med til Nomeland kraftverk på grensen mellom Iveland og Vennesla.

– Nomeland kraftverk, med oppstart i 1920, står på myndighetenes liste over kraftverk som må vernes for å bevare norsk kraftindustri, innledet Sverre Eikeland, seksjonsleder på vedlikehold i Agder Energi. Anledningen var omvisning for en gjeng fotointeresserte, som hadde fått avtale om besøk.

Fire aggregat

Eikeland fortalte at anlegget først ble satt i gang med ett aggregat, men at ytterligere to kom til etter hvert.

– I dag er fire aggregat i drift, som hver for seg består av en turbindel, som er i kontakt med vann, samt en generator som lager strømmen.

For å få et bilde av kapasiteten, opplyste Eikeland at ved maks vannføring snakker vi om 200 tonn vann i sekundet, en årsproduksjon på 170 millioner kilowattimer. Det gir strøm til 8–9000 husstander.

– Det siste aggregatet ble satt inn i 1994, en enkel utgave, som egentlig skulle stå der midlertidig mens vi bygde et nytt kraftverk gjennom fjellet, men utbyggingen ble utsatt. Aggregatene viser seg likevel å holde lenger enn de beregnede 80 år, sa omviseren og la til at det nylig ble gjort oppgraderinger på tilsvarende stasjoner, satt i drift i 1937. Aggregatene ble da plukket fra hverandre, undersøkt og funnet levedyktige i 30 nye år.

At Nomeland kraftverk ligger langs fylkesgrensen har imidlertid skapt litt hodebry.

Grenseforvirring

Som da ny stasjon, lagt i fjell, var planlagt bygd for rundt 20 år siden.

– Det oppsto problemer fordi fylkesgrensa mellom Aust- og Vest-Agder går sånn omtrent midt i elva, noe som ville ført til bytte av både fylke og kommune. Vannkraft er som kjent en inntekstkilde for kommunene, og Vennesla kunne i dette tilfellet komme til å overta skatteinntektene fra Iveland. Planene ble dermed lagt på is, fortalte Eikeland og antydet med glimt i øyet at de to kommunene med fordel kunne slått seg sammen, sett fra et vannkraftsynspunkt.

Feil side

Bedre gikk det likevel da et nytt kraftverk for få år siden ble satt i sving litt lenger oppe på Iveland.

– Vi ble pålagt såkalt minstevannføring, så i stedet for å tørrlegge en elvestrekning helt, måtte vi slippe ut et par tusen liter vann i sekundet. Det ville medføre tap av penger, men et lyst hode kom på at vi kunne jo sette inn et lite aggregat på 200 kilowatt, for å utnytte fallet. Aggregatet ble satt inn og godkjenning kom relativt raskt, både fra NVE og Iveland kommune. Men like før åpningsdagen ble det oppdaget at vi hadde lagt den lille ekstraturbinen noen få meter inn i Vennesla kommune. Det var ikke snakk om store penger, men for sikkerhets skyld ble ordføreren i Vennesla invitert til åpningen, så da var alle vel forlikt.

Fritt sitert etter en viss TV-profil kan man kanskje si: Det er ikke lett å se grensen under vann, og kanskje heller ikke alltid på land!

Filed Under: Diverse Tagged With: Reportasje

Foto Hunsfos fabrikker

1. april 2019 by Anne Gunn Skriv en kommentar

Gammelt og nytt skal møtes

Mye har skjedd, og mye skjer med bygningsmassen til det som en gang var Hunsfos fabrikker.

Siden nedleggelsen av papirfabrikken i 2011, henger svunnen tid igjen, og kanskje er det kombinasjonen av gammelt og nytt som er så sjarmerende, i alle fall sett gjennom en kameralinse. Historien fornemmes, den sitter i veggene både ute og inne, samtidig som byggeaktivitet pågår for fullt.

Nå er det vedtatt at Hunsøya skal få kjøpesenter og nye boliger, en formidabel satsing. Det vil bringe med seg nye, store endringer. Sånn sett vil Hunsøya også i framtiden bli vesentlig for Venneslas innbyggere, om enn i ny drakt. Og forhåpentligvis vil ny satsing bety arbeidsplasser for veldig mange, slik dette stedet har tradisjon for.

Verkstedbygget, der blant annet Vennesla Tidende har kontorer. Lokalavisa kom til Hunsøya i januar 2017.

Siloene, som i sin tid ble brukt til å lagre flis, ruver på området og oppleves vakre når de speiler seg i vannet. Siloene blir antakelig revet når nye planer for området tar form.

Noen steder er forfallet godt synlig, enn så lenge.

Moderne, med flere typer næringsvirksomhet bak veggene

Rivingsaktivitet, for å bygge nytt og funksjonelt til nye formål. Her skal NAV ha sine kontorer.

 

Fabrikkområdet en vintermorgen. Tankene går til de som gikk gjennom porten for å tilbringe dagen ved papirmaskinene

Det hvite huset i forgrunnen ble revet i 2018.

Silo for flis. Området er avstengt.

Filed Under: Diverse

Å dele av sitt talent

31. mars 2019 by Anne Gunn Skriv en kommentar

Møte med Bjarne Andersen er nok et bevis på at mennesker er mer enn det vi ser. Tross bevegelseshemming og vanskeligheter med å snakke, kommuniserer han tanker og refleksjoner gjennom poesi. Søndag 24.mars ble tre av hans dikt fremført i Søgne hovedkirke.

 

Å dele av sitt talent

Det var med spenning og forventning Bjarne Andersen (57) tok plass i Søgne Hovedkirke denne søndagen. Tre av diktene han har skrevet skulle framføres under gudstjenesten. 

Tekst og foto Anne Gunn Pedersen

Hele mennesket

Tekstframføring. Kjell Sverre Langenes og Bjarne Andersen

– Denne gudstjenesten kalles HEL-gudstjeneste, noe som betyr et HELT menneske, sa Einar Skarpeid, leder av diakoniutvalget, da han innledet samlingen i Søgne hovedkirke.

Gudstjenesten var spesielt tilrettelagt for mennesker med ulike funksjonshemminger og var også utradisjonell i allsangen, akkompagnert av Trekkspillklubben. Sanger som ”Jeg blir så glad når jeg ser deg” er kanskje ikke den som vanligvis spilles i kirken, men fikk allsangfaktoren umiddelbart i taket.

– Gudstjenesten i dag handler om glede, lovsang og fryd, og å dele denne gleden, sa sokneprest Birte Løvåsen blant annet i sin tale.

Hun trakk også fram biskop Stein Reinertsens besøk i Søgne for kort tid siden. Han hadde spesielt festet seg ved Bjarne Andersen, etter et besøk på dagsenteret.

–Bjarne kan være et eksempel for oss alle, at vi gjør det vi kan og deler av vårt talent. Bjarnes talent er å skrive poesi, sa Løvåsen.

I løpet av gudstjenesten ble tre av hans dikt framført, to lest av Kjell Sverre Langenes, og ett framført for første gang med melodi. 

Tok oppfordringen

«Et salig fargespill» Tekst Bjarne Andersen, tonesatt og fremført av av Arnfinn Tangerud

– Jeg leste diktet på Face book, forteller Arnfinn Tangerud, som tok i mot Bjarnes forsiktige oppfordring om at det kunne vært fint med melodi til diktet ”Et salig fargespill”.

– Jeg prøvde meg fram, strevde litt i starten, men etter hvert hadde jeg en komposisjon.

Arnfinn har siden i fjor høst jobbet sammen med prest og diakonisse i Søgne menighet, etter at de stod uten organist. I førjulstiden ble han med rundt på eldreinstitusjonene og spilte under juleandaktene. At Bjarnes dikt ble framført i kirken, kom som et resultat av samarbeidet mellom Søgne menighet og Arnfinn Tangerud.

Arnfinn tar plass bak mikrofonen, mens Bjarne følger med.

”Et salig fargespill

Hører alltid våren til

Der gleden har sin tone

Som alle vil forsone

Det slår sin ekte rot

Og gir oss livets mot

Der vi får se den samme kilden

Av liv får gi oss hjerteilden.

Da tennes det en brann

For oss i Norges land

Som ingen her kan slukke

Før livet lar seg lukke.”

Naturen inspirerer

Bjarne Andersen har skrevet dikt i mange år, mest de siste 20 årene, men for han er det en større utfordring enn for de fleste når pc-en skal betjenes. Sterkt preget av cerebral parese er det umulig for han å bruke fingrene, men ved hjelp av en bøyle festet til hodet, og en pekepinne montert på bøylen, håndteres tastaturet. Derfra kommuniserer han med omverdenen via Facebook og blogg, og derfra uttrykker han tanker og refleksjoner gjennom poesi. Mye handler om kristen tro, og mye om natur. Av og til inspireres han av naturprogrammer på tv, andre ganger av noe selvopplevd.

Bjarne forteller at han har mange gode minner fra familiens hytte i Ramshola i Ny-Hellesund. Fra sin plass i rullestolen på verandaen hadde han utsikt til skipsverftet på Kapelløya, og til holmer og skjær. Det ga ofte næring til Bjarnes lyriske åre.

– Mens mamma og pappa hadde helse til å hjelpe meg, var vi ofte på hytta, men etter 2004 har jeg ikke vært der så ofte, forteller han.

Mye av det Bjarne har skrevet de senere årene er basert på minner fra tida han tilbragte på hytta. På veggen over pc-bordet henger en akvarell fra sundet, og over sofaen et fotografi som viser hytta, og utsikten både til skipsverftet og skjærene utenfor.

”Det er en gledessang

Som varer dagen lang

Der ingen må her tvile

Når livet kan få smile.

For det står i stråleglans

Og byr oss opp til dans

Så alle her på foten letter

Til fryd når fargespillet spretter.”

– Det var fint! Bjarne Andersen og Arnfinn Tangerud

Arnfinn titter bort på opphavsmannen til ordene han har nettopp sunget. Uttrykket forteller at dette var en fin opplevelse.

Tredje gang

I en melding på Messenger skriver Bjarne:

– Det var en veldig fin og rolig atmosfære rundt gudstjenesten. For min del er det tredje gang noe av det jeg har skrevet er lest opp, første gang i begynnelsen av 80-årene. En annen anledning i samme tiår var under ei møteuke med forkynneren Eivind Frøen, men etter dette har jeg bare holdt på å dikte i mi egen stue. De siste årene har noen fått interesse for å tonesette flere av diktene mine, og det synes jeg er kjempegøy.

Det skulle bety at vi hører mer fra Bjarne Andersen

Bjarne Andersen ved pc-en

Samarbeid – kanskje blir flere dikt tonesatt?

 

Filed Under: Diverse Tagged With: Søgne menighet

Et lite stort under, sju dager gammel.

15. mars 2019 by Anne Gunn Skriv en kommentar

Lille Nora Eleah kom inn i familien 1. mars 2019, på Bestefars bursdag. Det må være tidenes bursdagspresang! Og veldig sannsynlig blir hun et yndet fotoobjekt framover 🙂

Ny i livet, Nora Eleah sju dager gammel.

– Vi skal nok ha mange gode samtaler, og så har vi jo bursdag på samme dag!

Filed Under: Barn

Se som de gløder!

30. desember 2018 by Anne Gunn Skriv en kommentar

Lotte og Gunnar julaften 2018

Love you!

Vordende mamma 🙂

Jeg fotograferte Lotte og Gunnar julaften 2018. Solen var i ferd med å gå ned, og lyset var fantastisk der ute. At de gylne fargene matchet kåpe og slips skapte ekstra begeistring hos fotografen. Og snart blir de tre! Kanskje derfor de gløder litt ekstra?

Filed Under: Portrettintervju-fotografering Tagged With: Portrett-fotografering

  • 1
  • 2
  • 3
  • …
  • 5
  • Neste side »

Fekting er gøy!

Bryllup i koronatid

Koselig ettermiddag i studio

Se som de gløder!

En sprek 80-åring fra Søgne

Intervju med Mia Aas Fjelldal fra Søgne

Portrettintervju - fotografering

Tips til bedre bilder

De viktige mellomrommene i et bilde

Det høres kanskje rart ut, men i et fotografi er mellomrommene viktige, eller det negative rom, som … Les mer...

Fotokort

Fire årstider

  • Facebook
  • Instagram
Anne Gunn Pedersen - Fotograf i Søgne 2021 org.nr. 816 021 782